BYTTET BLOGG

Jeg har byttet blogg til HTTP://IDESIREE.BLOGG.NO 
Bare så dere vet det :)








Min lille dans




Min største lidenskap var dans, men på grunn av sykdom og svangerskap, så har jeg måtte lagt det på hylla for over 3 år siden - med noen få unntak der jeg har laget dans for en gruppe her og der. Men lille jenta mi er så mye bedre enn rusen jeg får ved å danse, gleden jeg har ved å fotografere og roen jeg får ved å skrive. Føler meg komplett med henne inntil meg. Skulle ønske jeg kunne lagre en følelse, for deretter å sende den til alle mine venninner. For denne følelsen unner jeg virkelig alle. Det er noe helt spesielt, og noe man har livet ut. 

Jeg er så ufattelig glad for det livet jeg lever. Takk til meg selv som har valgt de riktige stiene, og holdt motet oppe uansett hvor langt nede jeg har vært. Jeg takker meg selv. For hvem andre er det vel å takke, når det bare er jeg som har levd livet mitt? (En liten takk kan jeg jo tildele alle som har vært med på å påvirke meg til å ta de valgene jeg har tatt, selv om jeg alltid har vært ett stabeist, og bare gjort det jeg selv vil.) 

Hvis du også er fornøyd med ditt liv, så får du lov å fortelle meg hvorfor. Andres lykke gjør litt av min lykke :)

Slutten og starten

11bywater
Modell: Ann-Jacqueline, min søster. 
Fotograf: Meg

Jeg ser mange har laget seg nyttårsforsett. Det gjør jeg også. Denne laget jeg akkurat. Min egentlige nyttårsforsettliste har jeg gjemt mellom den røde og lillae genseren min som ligger i klesskapet i hylle nummer 2 fra taket. 

1. Ta sjangsen. 
2. Lære. 
3. Gi og ta mulighetene som er. 
4. Prate. 
5. Ikke skyve bort, men heller hente fram og skrive ned. 
6. Gjøre.

7. Lage hjemmesiden ferdig.
8. Trene bort de søte håndtakene mine. 
9. Begrense kake og sukker inntaket betraktelig. 
10. Bruke mer tid på venner.
11. Spare mer penger og ordne studio. 
12. Finne tilbake til meg selv, takk.

Har DU laget nyttårsforsett?

Rim uten rim







Da jeg kjørte samboeren min på jobben i dag, fikk jeg skikkelig god følelse da jeg tittet ut på elva gjennom bilvinduet. Matt, pent lys og herlige farger gjorde at jeg var nødt til å vekke Dina på morgenkvisten for å si at hun måtte stå opp å sminke seg, for jeg planlagte å ta litt bilder av henne. Dette ble altså resultatet av en bitende kald photoshoot med meg bak kamera og Dina foran. 

En mor, en datter: dobbel lykke

1 img2311

"Man ødelegger ungdomstiden sin hvis man får barn i ung alder"

Hva vil si å ødelegge ungdomstiden sin? Er det virkelig fyll, reising, utdanning og ingen ansvar som er den fullkomne ungdomstiden? Er ikke ett barn opplevelser i massevis - til og med i ungdomstiden? 

Jeg har alltid hatt et stort behov for frihet og ansvarsavskrivelse, men jeg vil ikke si at jeg mistet det den dagen jeg ble mamma. Det er bare ett spørsmål om man gidder å tilpasse seg med den nye tilværelsen. Så klart mister man en del tid man ellers kunne brukt på diverse andre ting. Men som en venninne av meg sa: "hvorfor gjøre det i dag, når man kan gjøre det i morgen?". Det gjelder å bruke tiden effektivt, og være bøyelig for at ting ikke alltid går slik man forventer seg. Det å ha ett lite barn er en så stor opplevelse i seg selv at jeg gjerne skyver unna ting for å kunne gjøre dattra mi tilfreds, så kan jeg heller bedrive mine hobbyer og interesser når tiden byr seg. Jeg har absolutt ikke mistet noe jeg ikke kunne vært foruten, jeg har heller fått noe som jeg elsker å bruke min tid på. Utdanningen har jeg for lengs sagt hadetbra til, fyll er uinteressant når jeg har fått en så vakker datter og reising kan jeg davel gjøre selv om jeg har ett barn. Nå får jeg jo oppleve reiser gjennom mine - og ett lite barns øyne. Hvor spennende er ikke det? 

Jeg elsker å være mamma. 

Before and after

before after
5 dager før fødsel                               6 dager etter fødsel

Så var plutselig svangerskapet over, og her sitter jeg og min herlige samboer med en liten en mellom oss. Nå er det bare litt over 6 timer til Emely Aurora er 1 uke gammel. Hurra for det! Noen som byr på en blåbærpai for å feire? 

Vel, må jo si det at det var utrulig deilig å kunne ligge på magen, og passe alle klærne mine igjen. Men ærlig som jeg er, så skal jeg innrømme at jeg savner å kjenne sparkene i magen. De deilige sparkene (og noen ganger veldig vonde) som jeg kunne ligge å kjenne på i timesvis. Men nå har jeg jo lillingen å titte på, så det veier opp. 

Jeg takker igjen alle for gode tanker sendt min, Emely og Ole Petters vei! Er så utrulig koselig å få meldinger og slikt. Selv om jeg ikke svarer, så er jeg kjempe takknemlig for det. Takk takk takk, dere <3 

Vakreste på jord

11 img1835


Lørdags kveld la jeg og samboern min oss med ett spørsmål i hodet; Når kommer lillingen? 1 dag etter termin, og vi var allerede utålmodig. Vi trengte ikke vente lenge, for den natta kl. halv 5 gikk vannet, og da bar det rett til helsesenteret (etter en del ompakking og stress). Vi ankom helsesenteret 1 time etter, og kl. halv 8 på morgen fikk vi ambulansefly til Tromsø. 

Riene startet søndags ettermiddag, og ble ganske jevn i 20 tiden på kvelden. I 22 tiden var det 4 minutter mellom hver ri, så da bar det til fødeavdelingen. Jeg satt meg i dusjen for å dempe smertene litt, men etterhvert var ikke det særlig effektivt. Da smertene ble veldig intense, gikk jeg så langt at jeg faktisk takket ja til akupunktur. (sprøyteskrekk her i gården). Det hjalp ca ingenting, så jeg fikk lystgass (som hjalp de første riene, men var lite effektiv etter den første halvtimen). 

Kl. halv 2 på natta bestilte jeg epidural, for da var smertene så uutholdelig at jeg "gav opp". Jeg klarte nesten ikke løfte
hendene, eller lukke opp øynene. Hadde ikke spist på 12 timer, og sovet bare noen få timer siden lørdags kveld, så var litt småsliten. Jeg hadde uflaks, for legen som kunne sette epidural her var i en operasjon, så det kunne ta en stund til han hadde tid. Klokken ble etterhvert 6 på morgen, og jeg lå ennå å vred meg mens jeg ventet på "epidural-mannen". Da jeg kjente at smertene bevegde seg nedover i systemet, skjønte jeg at det var noe på ferde, så jordmora sjekket meg, og sa med ett stort smil om munnen: "Ja, du har full åpning, nå skal jeg gå å ordne fram litt ting, så skal du få begynne å presse." Kvart over seks begynte jeg å presse til den store gullmedaljen, mens jeg stadig vekk klarte å ytre fram at nå jeg ikke klarte mer, hun var nødt til å rive ut den ungen. Jeg klarte til og med å komme fram til at jeg aldri skulle føde mer, og det var ikke vits å fortsette fødselen, for jeg hadde ikke mere kraft igjen i kroppen. Men så begynte ting å løsne, og hodet kom ut. Ole Petter (samboer og barnefar) fikk se, og ble mer ivrig til å holde humøret og motivasjon min oppe, så jeg fikk presset ennå mer. Så, kl. 06.43 kom den lille skapningen helt ut, og fikk se mamman og pappan sin for første gang. Og vi fikk se dattra vårs: Emely Aurora - Det vakreste på jord. 51cm og 4308gram. 

Gjett hva jeg sa da jeg fikk sett henne og holdt henne tett inntil meg? "Jeg tror kanskje jeg skal føde en gang til i livet mitt allikavell.." 

Hadde stort blodtap, og var veldig redusert fra før, så i dag er første dagen jeg er oppe og går uten å besvime før jeg når dodøra. Sitter ved siden av senga til Emely å ser på henne. At det går ann å produsere noe så nydelig er helt utrulig. Jeg kunne ikke vært mer stolt enn det jeg er. 

..Takk for all omtanke alle sammen som har sendt meldinger og ringt til meg og Ole Petter. Vi har ikke strøm på mobilen, og ingen ladder med, så har ikke kunne svart eller noe. Men vi er takknemmlig! :D




Nedtelling: 1 dag

copy img1675


Første "termin" var den 26.september kl. 11.40, men det var visstnok ikke fødselen som skulle unna, men heller de første kynnerne (tror jeg). Jeg reiste meg fra kjøkkenbordet akkurat kl. 11.40, og da smalt det i magen, og varte i ca 3 minutter. Det var foressten storesøstra mi som for en stund siden fikk ett kall om at 26.september kl. 11.40 skjer det noe med meg, og såvisst gjorde det det. 

Neste termin er.. IMORGEN! Kryss fingra for at den lille søte skapningen kommer ut da. Jeg trenger det!

Naturglede

1 img1569

Farger i rødt, grønt, gult og oransj
Høsten på sitt høydepunkt
Naturen på sitt beste
Jeg elsker



De siste ukene

bilde 48 bilde 24


Nå er det ikke lenge igjen til det store skal skje, det store som jeg har ventet på i over 8 månder. Jeg gleder meg noe helt sinnsykt, samtidig som jeg gruer meg til å måtte "kvitte" meg med magen. Tror jeg kommer til å savne de søte (med ganske sterke) sparkene, og klumpen som stikker ut av kroppen min. Jeg liker å gå gravid. Tiltross for netter uten søvn grunnet mage og rygg verk, samt mangel på energi og engasjemang for ting å gjøre om dagene. Takk gud for tempur pute, foressten. 


Solsteik og kjærlighetsrus

copy img8919

Varmt vær i Alta? Fantastisk - og ganske uvanlig med tanke på de siste 4 årene med drittvær her. Det var 47 grader i mammas drivhus, og 32 grader utafor, på lørdagen. Tatt i betrakning at jeg er gravid med noen djevelske hetetokter, så vil jeg påstå at i min verden var det som å bade i 40 grader varmluft på lørdagen. Litt vel varmt, men for all del; jeg klager ikke! Er bedre det enn at det regner og er vårtempratur hele sommern.. 


Sterk følelse

copy img8368

Jeg elsker sparkene lillingen min holder meg våken for hver natt. Jeg klarer ikke irritere meg over den manglende søvnen, når det er lillingen som holder liv ved leggetid. Takk. 

Jeg er lykkelig. 

Clean nature

copy img8222
Som en ekte finnmarking, så tar jeg regnværet vi har her nå med ett glis, og tenker som jeg gjør hver sommer: "Ja, vi må jo vaske den vakre naturen vi har her i nord". Er ikke dere enig? 


Michael Jackson

marokko 169



Jeg må få sagt at jeg er ganske lei av å lese Michael Jackson overalt jeg hviler mine øyne og ører. Ikke bare "det virkelige media" presser ut siste skvett av det Michael Jackson var, men bloggsamfunnet har sprengt grenser med innlegg, bilder og video av han. Må man virkelig dø for å få oppmerksomhet? ikke det at han ikke har hatt oppmerksomheten rettet mot seg i alle år, men nå når han dør, så skal plutselig alle elske musikken hans, skrive masse om han, og deres såkalte musikalske forhold til han. Når han dør, så blir alle fan av det han var og i mine øyne fortsatt ér: popkongen. Jeg har aldri digget han, så jeg lar være å skrive masse triste innlegg og spammer bloggen min full av michael Jackson saker. Rett og slett fordi jeg synes det er latterlig å begynne å digge han dagen etter dødsannonsen. Dere har hatt sjangsen lenge! 


Tiden flyr

uke 28

Synes tiden flyr litt vel fort ut av vinduet for tiden når jeg nå regner på uker på svangerskap, og kommer fram til med meg selv at jeg er i uke 28. Da er det plutselig ikke så vanvittig lang tid igjen til det store skjer! 

Mange rundt meg stresser nok for at sommern går så fort og at skolebenkene venter nok en gang. Heldigvis har jeg skoleplanene mine i boks, og trenger ikke så mye som å tenke på noe av det før jeg runder 21. Tror jeg. For hvem er vel sikker på noe som helst nå om dagene? 

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: ISABELDESIREÈ

Fra: Gol

Kjønn: Jente

Født: 1991

Mer...